Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 19. januar 2024 kl. 09.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tittel: Breaking Intergenerational Reproduction: A Comparative Overview of Policies with Potential Impact within a Life-Course Perspective
Bedømmelseskomité:
- Professor Jan O. Jonsson, Oxford University, Nuffield College and Official Fellow, Stockholm University
- Professor Moris Triventi, University of Milan
- Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas
- Professor Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veiledere:
- Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
- Forsker Rannveig Kaldager Hart, Folkehelseinstituttet
Majoritetsfamilier flytter vekk fra barneskoler med mange minoritetselever
Sammen med medforfattere har Rogne undersøkt om familier i majoritetsbefolkningen systematisk flytter fra skoler med en høy andel minoritetselever. De finner en sterk tendens til slik flytting, som i stor grad kan knyttes til skoler, ikke bare nabolag. Slik flytting forsterker segregeringen, men har neppe sterke positive effekter for barna. Skolen er en viktig integreringsarena, både når det gjelder språk og sosiale nettverk. Samtidig fungerer skolene trolig dårligere som en integreringsarena hvis segregeringen er sterk.
Lenke til studien: https://osf.io/preprints/socarxiv/xykdg/
Lokale høyskoler har liten betydning for utdanningsutfall
I to studier har Rogne og medforfattere undersøkt om etableringen av lokale høyskoler påvirket unges utdanningsvalg. Forskerne fant en svak tendens til høyere utdanningsoppnåelse blant kvinner etter etableringen av høyskoler, men denne effekten var svært usikker. Forskerne fant ikke at høyskoleutbygging i distriktene hadde betydning for valg av studieretning, eller at lokale høyskoler utjevner sosiale ulikheter i hvem som tar høyere utdanning. Funnene peker i retning av at lokalisering av studietilbud har begrenset betydning for unges utdanningsvalg.
Lenker til studiene: https://osf.io/preprints/socarxiv/athxq; https://osf.io/preprints/socarxiv/xej64
Lokale høyskoler påvirker ikke fruktbarhet
Høyere utdanning gjør at mange, særlig kvinner, får færre barn, og at de får dem senere. Dette var potensielt en viktig faktor bak nedgangen i fruktbarhet på 1970-tallet. Avhandlingen tar derfor også for seg om etableringen av lokale utdanningsinstitusjoner påvirket når folk fikk barn, hvor mange barn de fikk og hvor tidlig de giftet seg. De fant ingen tydelige effekter.
Genetikk har betydning for hvilken klasse eller yrkesgruppe folk ender opp i
Rogne har også, sammen med medforfattere, gjennomført en studie der de har undersøkt betydningen av genetisk arv og sosialt miljø for hvilken klasse folk ender opp i. Klasse må her forstås som ulike inndelinger i yrkesgrupper. Forskerne gjorde dette ved å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger. Selv om tvillingene har samme sosiale bakgrunn og lignende oppvekstmiljø, så ender de eneggede tvillingene oftere opp i samme klasse enn de toeggede tvillingene gjør. Forskerne fant at omtrent 40 % av disse forskjellene og likhetene i yrkesbaserte klasseposisjoner kunne knyttes til arvelige faktorer, 10 % var knyttet til miljøfaktorer som tvillingene deler, som deres sosiale bakgrunn og kjennetegn ved foreldrene, mens 50 % kunne knyttes til andre miljøfaktorer som tvillinger ikke deler, samt tilfeldigheter og målefeil. Dette tyder på at ikke bare familiebakgrunn og sosial bakgrunn, men også genetikk påvirker sannsynligheten for å ende opp i ulike yrkesgrupper.
Lenke til studien: https://osf.io/preprints/socarxiv/mncet/
For mer informasjon:
- Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga